THE END

I dag var en fin, men vemodig dag. Etter over to år som ansatt på den veganske restauranten Mat Fra Hagen, var i dag min aller siste dag som medarbeider der. Det å jobbe på Hagen har vært et eventyr! Jeg startet der da jeg var 16 år, og har jobbet der gjennom nesten hele videregående. Det er utrolig spesielt å være ferdig der, da jeg er så glad i alle som jobber der. Jeg har vokst utrolig mye som person mens jeg har jobbet der, så jeg har en veldig personlig tilknytning til den arbeidsplassen. Vi har blitt en liten familie.

I løpet av disse 2,5 årene, har jeg jobbet meg opp nok penger til min første kjærestetur med Nicolai, til Kroatia, kjærestetur til Nederland, enda en kjærestetur til Nice, hele budsjettet mitt for Roskildefestivalen i fjor, hele turen min til Både Seychellene og Paris i vår, og nå, til slutt, har jobben min på Hagen sørget for at jeg får reise jorda rundt i høst og neste år. Det er så morsomt å tenke på, at matlagingen min og det å få snakke med snille mennesker hele dagen, har ført meg til så spennende veier!

Da jeg startet på Hagen, var jeg mye mer sjenert enn det jeg er nå. Jeg hadde skulderkort hår og sidelugg, og hørte på Gypsy Jazz til enhver tid. Jeg husker veldig godt min aller første vakt, da jeg dro rett fra avslutning på 1. VGS, til martnan (sommermarked i Trondheim), og fikk jobbe alene i boden mens jeg hørte på Django Reinhardt og lagde veggisburgere.

Året etter, flyttet Nicolai til Hamar for å gå på folkehøyskole. For å unslippe det sterke savnet og tristheten av å ikke ha Nicolai i Trondheim- når forholdet vårt var så nytt, distraherte jeg meg selv ved å jobbe både helger og ukedager på Hagen, mens jeg gikk ferdig det andre året mitt på videregående skole. Jeg husker fortsatt følelsen, av at jeg gjemte meg bort på jobb når jeg savnet Nicolai, og tok på meg flere vakter for å få råd til togbilletter for å besøke han. Sjefene mine var så utrolig gode, og la alltid til rette vaktene mine slik at jeg kunne jobbe etter skolen for å få flere vakter, samtidig som de lot meg få fri når jeg ville dra og besøke Nicolai i Hamar.

Jeg har opplevd så utrolig mye fint mens jeg har jobbet på Hagen, og kommer alltid til å huske på hvilken rolle medarbeiderne mine har hatt i det hele. Jeg kommer aldri til å glemme hvor glad sjefen min, Nieke, ble da jeg fortalte henne at jeg skulle reise til Asia. Jeg kommer aldri til å glemme hvor selvstendig mine gamle sjefer, Richard, Eivind og Per lærte meg å være på jobb. Og jeg kommer aldri til å glemme hvor utrolig engasjerte mine nåværende sjefer, Christopher og Isak, har vært når det kommer til alle oppskriftene og idéene mine på jobb.

I dag, trasket jeg hjem fra Hagen med et smil om munnen. Lettet for å ha tatt et valg om å fortsette videre, og glad for å ha så fantastiske mennesker rundt meg. Flere stamgjester, var så utrolig gode mot meg i dag, og ga meg skryt som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg fikk gaver og bakst av medarbeiderne mine, og til slutt, en gigantisk klem fra hver av dem.

Tusen takk for meg, til verdens beste arbeidsplass, og tusen takk til alle dere som har spist hos meg på Hagen før! Dere ser meg nok der igjen, som gjest:-)

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s