I’m in South America!

untitled-10untitled-12untitled-9untitled-15

En uke har gått. Ingen wifi, kun mobilnett, masse familiebesøk og masse god mat. Jeg er i Chile! Endelig, etter 19,5 år på jordens overflate, får jeg se hvor min mor vokste opp. Valparaíso De Chile.

Den siste uken har jeg, mine gammeltanter, deres tanter, og min mormor vandret rundt i byen og sett på alt det vakre dette kunstmetropolet har å by på. Jeg har blitt dratt med på utallige familie- og vennebesøk rundt i Valparaíso (Chilenere er helt sykt sosiale, vi drar på kveldsmat til nye folk hver dag), der jeg gang på gang kysser søte mennesker på kinnet, etterfulgt av å dele den triste frasen “no habla español” og “habla un muy poquito español”. Jeg har latt meg fascinere av hvor mye trøkk det er i alle de eldre menneskene jeg har møtt, og hvor lenge de kan sitte og prate og le ved middagsbordet, og jeg har sittet og studert hva alle sammen sier, med det lille jeg kan av spansk. Jeg lærer mer for hver dag, både språk og kultur.

Det er kjempefint å endelig være i Chile. Det har vært en livslang drøm for meg å reise hit, for å se hvor familien min kommer fra. Nå skjedde det endelig 🙂 Jeg prøvde å dra hit i fjor vinter, men skole- og hverdagslivet i Trondheim tillot det ikke. Nå, etter et år, fikk jeg endelig muligheten til å dra. Jeg vet ikke hvor lenge jeg blir her før jeg drar til Bali igjen, men jeg regner med å bli ut måneden, i hvert fall.

// One week has passed. No WiFi, only cellular data, lots of amazing family visits and lots of delicious food. I’m in Chile! Finally, after almost 20 years on planet earth, I get to see where my mother used to run around with her friends, eating empanadas and dancing in the streets (well, technically I don’t know this but that is what the stereotypical Chilean would do.). I finally get to see where my mother and the rest of the family grew up! Valparaíso De Chile.

For the last week, my great aunts, their aunts, my abuela and I have been wandering around the streets of Valparaíso, admiring everything this art metropol has to offer a hopeless tourist. I’ve been dragged to countless dinners at family and friends houses, each one oh so warm and fun, and each one starting with me kissing a new family member on the cheek, followed by the heartbreaking phase “no habla español” and “habla un muy poquito español”. I’ve come to be very fascinated by just how much life the older people have here, and how long they can sit and talk for, laughing for hours. They are not pitiful, I’ll tell you that much. Chileans are crazy social, so we go for supper in a new house every single day. I learn more and more by every day, both language and culture:-)

It feels very good to be here. It has been a dream of mine for such a long time now, and fulfilling it is amazing. South America is perhaps the longest flight you can do from Norway, so it’s not as easy as just flying to the US or Asia. It took me two days to get here from Bali.

I wanted to go here a year ago, but life wouldn’t allow it until just now. I don’t know for how long I’ll stay before I head back to Bali, but I expect to stay out January. 

untitled-34untitled-38untitled-39untitled-27

untitled-43

Valparaíso er den mest fargerike byen jeg noensinne har sett. Jeg har sett bilder og videoer herfra før, så jeg trodde jeg visste hvor fargerikt det var, men mengden gatekunst og fargerike hus som finnes her går på ingen måte an å forestille seg på forhånd. Det er HELT utrolig! Det går ikke mer enn to hus imellom før et nytt hus med gatekunst dukker opp. Kjedelige murhus er ikke en greie her.

Noe som heller ikke er en greie her, er internettcaféer og vanlig WiFi. Om man skal ha WiFi på café her, må man betale for å bruke stasjonære gamle windows-pc’er som caféene eier. Og mobildata tillater kun bruk av apper, altså ikke safari, så jeg har ikke fått brukt nettleseren på noen dager.

Jeg har ikke blogget før nå av nettopp den grunn, men nå er jeg hos min Tía Amanda, der det er WiFi jeg kan bruke fra nettleser 🙂 Så, beklager! Nå er jeg tilbake.

Den siste uken har vært fylt med masse nye inntrykk! Jeg har møtt masse familiemedlemmer jeg ikke visste at jeg hadde, jeg har tilpasset meg en tidssone 11 timer bak Bali, mormor har blitt stukket av en giftig edderkopp og blitt frisk igjen, og jeg har lært meg å kommunisere ved hjelp av kroppspråk og dårlig spansk. Jeg digger plassen her. Viva!

// WiFi isn’t really a thing here, so please, do forgive my absence on my website! I am now staying with my Tía Amanda, who has WiFi that works on my browser, so I am finally back.

The last week has been filled with lots of new impressions! Iv’e met family members I didn’t even know I had, I’ve adapted to a time zone 11 hours behind Bali, my grandmother got stung by a poisonous spider and kicked its ass, and I’ve more than ever learnt to communicate only by body language and poor spanish. I love this place. Viva!

untitled-17untitled-16untitled-5untitled-4untitled-2untitled-1

xx Melissa

Greetings from the future

untitled-7untitled-3

untitled-21untitled-23

untitled-14untitled-11untitled-5

GLASSES markets of Tokyo // SWEATER Berskha // JEANS Stella McCartney, vintage // STRAW TOTE markets of Bali

untitled-19untitled-18

Blinkende lys, jenter i pikekostymer og uendelig elektronikk. I går utforsket vi utallige forskjellige områder i Tokyo, blant annet Takenotsuka, Hibiya og Asakusa. Vi fikk også muligheten til å dra til fascinerende “Akihabara”, som er kjent som elektronikkbyen av Tokyo. Her kan man kjøpe ALT en kan tenke seg av elektronikk, til en riktig så god penge.  Akihabara er en hver gamers paradis, da det finnes etasjer på etasjer med spillarkader og forskjellige utsalg av spillkonsoller og disker. Akihabara er, som sagt, elektronikkbyen av Tokyo. De andre distriktene har igjen andre temaer, noe jeg finner veldig fascinerende. Du finner ikke samme type by to plasser. Shinjuku fokuserer på mat, Harajuku på mote (derav Takeshita-gaten på cosplay) og Shibuya på shopping og business. Veldig snålt.

Etter en dag pakket full med slitsomme (men kule) inntrykk avsluttet vi en kjempefin dag på restaurant med lokale familievenner av Elise. Vi ble tatt med ut på middag på toppen av Hibiya, og nøt tradisjonell middag i Japansk stil. Jeg kommer aldri til å glemme den varmen vi fikk fra Fusako og familien hennes i går, etter de viste oss rundt i Tokyo hele dagen og viste oss det beste av japansk kultur.

Ha en super dag, dere. Klem, M

// Buzzling lights, girls in maid costumes and never ending electro stories. We spent the day yesterday in lots of different districts (Takenotsuka, Hibiya, Asakusa, etc.), and got the chance to explore this cool area; Akihabara, which is known as the “electric town” of Tokyo. Here, you can buy any electronic device you can think of, including gaming accessories and house holding necessities. Akihabara is a really fascinating place. For most people, it is known as the gamers paradise, with tons of arcades and gamer themed cafés. For all of you geeks out there, you will be pleased to know that any gaming devices,old movies and rare games, nintendo phenomenons and merchandises can be bought here. There are multiple places dedicated to the pokémon culture, and cosplay kids wander around every corner. If theres one thing that has truly fascinated me with Tokyo by now, it is how every district has its very own theme. Akihabara is, as said, the electronic town; while Shinjuku is more focused on food, Harajuku on fashion and Shibuya on shopping and business. You will not find the same type of people and culture in more than one place. Very weird.

After a day packed with lots of exhausting (but awesome) impressions, we sat down for dinner with the warmest, kindest, sweetest local family of all time. Back in Norway, some years ago, a woman called Keiko worked at the farm of Elise’s family in Trondheim. Now, years later, we got to meet her daughter Fusako, and her family here in Tokyo. They showed us around the city and gave us a truly memorable night with local dining overlooking the Japanese skyline of Hibiya, with trains passing every second. I will never forget yesterday evening. The kind of warmth you get from Japanese people is rare, and this family was no exeption. Thank you so much, Fusako, for showing us Japan from such a real view.

Have a very good day, guys. Hugs, M

untitled-1untitled-2

Tokyo: Kawaii

untitled-27untitled-24

untitled-18untitled-19untitled-17

SWEATER bershka // SKIRT bershka // STRAW BAG bali markets // GLASSES tokyo markets

Thought of the day, after wandering about Shibuya, Tokyo. How come one of the busiest cities in the world, is more quiet than tiny Oslo of Norway? The calmness of Tokyo is fascinating, and surely reflects on the power of the mind and cultural behaviour.

These photos were shot in one of the many archades in amazing Tokyo, hidden in a small street in our district, Takenotsuka.